I forkant av alle hogster blir det gjennomført en omfattende plan- og godkjenningsprosess hvor alle relevante vurderinger og forhold blir dokumentert gjennom sertifiseringsordningens plan- og oppfølgingsskjema.
Trærnes sammensetning av høyde, tetthet, alder, bunnforhold og sjiktning er avgjørende for hvilken hogstform som benyttes i hvert enkelt område. Ulike hogstformer kan deles i to hovedkategorier: lukket hogst og åpen hogst. Etter lukket hogst gir gjenstående trær i område frø til bakken som utvikler seg til nye trær. Etter åpen hogst planter man området etterpå.
Tynningshogst
Tynningshogst foretas normalt når skogen er mellom 10 og 16 meter høy. Tynning vil si at en går inn i skogen og tar ut enkelttrær. Formålet med å tynne skog er å gi de gjenværende trærne bedre plass slik at de kan vokse raskere og få større dimensjoner. I tillegg slippes mer lys ned til skogbunnen, og det blir en frodigere undervegetasjon som gir en triveligere skog å gå i og en biologisk sett rikere skog.
Skjermstillingshogst
Ved en skjermstillingshogst er formålet å forynge skogen på naturlig vis. I eldre skog hogges ca halvparten av trærne slik at det står igjen en skjerm med 16 – 30 trær pr da. Disse står da jevnt fordelt over det hogde arealet. På denne måten kan det etableres en naturlig foryngelse med stedegent frømateriale, noe som gir planter som er tilpasset de lokale klimaforhold. Når det er kommet nye små trær under skjermen, vil denne bli hogd i en eller to omganger.
Gjennomhogst
Gjennomhogst er en hogstform man kan bruke i områder hvor trærne har forskjellig høyde og alder. I hovedsak er det de største og mest utvokste, samt skadde og svekkede trær som hogges.
Etter at hogsten er utført har man fortsatt igjen trær i området med forskjellig høyde og alder. De gjenstående trærne gir så frø til bakken og nye trær vokser opp i de åpningene hvor de gamle trærne stod.
Markaforskriften pålegger skogeier å vurdere naturlig foryngelse der det er skoglig forsvarlig og praktisk gjennomførbart.
Flatehogst
Flatehogst brukes i områder som ikke er egnet for lukkede hogstformer. Hogstformen benyttes der trærne står tett, har samme høyde, har lik alder og dårlig stabilitet. Området plantes ca to år etter hogst er utført.
Markaforskriften legger begrensninger på hvor store hogstflater Løvenskiold-Vækerø som skogeier i Nordmarka får lov til å hogge. I områdene nærmest Oslo er begrensningen 30 da, i områdene lengst nord i marka er begrensningen på flatestørrelsen 50 da. Forutsetningen for å kunne hogge en ny flate inntil en gammel av denne størrelse, er at skogen på den gamle flaten er minst 2 meter høy. Skogens sunnhetstilstand kan gi skogeier dispensasjon fra denne regelen.
Ute på nyhogde flater kan en se store trær, enkeltstående eller i klynger. Dette er såkalte livsløpstrær, dvs trær som skal stå til de dør, og de døde trærne skal bevares i skogen til de er naturlig nedbrutt. Dermed gir livsløpstrærne leveområder for en rekke arter som er knyttet til både stående og liggende død ved. Tanken er at når den nye skogen kommer opp skal den inneholde død ved i ulike stadier.