Uten kunnskap om tiurleikens historikk er det nærmest umulig å si om spillet opphørte før eller etter hogst, eller om fuglene flyttet spillet. (Foto: Erlend Rolstad)
Verken hogstmaskin eller motorsag har tatt livet av storfugl. Det som reduserer bestanden av tiur og røy er i hovedsak rev, mår, kråke og løse hunder. Ved å benytte oss av nyere forsking kan vi med enkle skogpleietiltak øke overlevelsesevnen.
Storfugl (røy og tiur) har i alle tider representert noe trolsk, noe mytisk. Selv blant de som aldri har sett en slik fugl representerer tilstedeværelsen av denne arten noe positivt, og storfuglen har lenge vært sett på som en faktor for et sunt og riktig drevet skogbruk.
"Hvis denne arten finnes i disse skogene er det i alle fall noe som gjøres riktig i forhold til hvordan skogen behandles."
Dette er noe av bakgrunnen for vår fokus på storfugl i vår skogbehandling. Vi har gode registreringer av tiurleiker på eiendommen helt tilbake til 1987. Vi har fulgt opp disse leikene, vi har diskutert og vi har forsøkt forskjellig skogbehandling i tilknytning til både leikområder og i forhold til andre leveområder for storfuglen. Mye av disse erfaringene er representert i heftet Storfugløkologi og skogbehandling.
I bladet Jakt & Fiske nr. 3 2008 blir det i en artikkel tatt et oppgjør med en del "gamle oppleste sannheter" og feilinformasjon vedrørende skogbruk og forvaltning av storfugl. En del av den kunnskapen som det vises til i denne artikkelen er fra Nordmarka. Dette gjennom et tett samarbeid med forskningsmiljøet på UMB på Ås representert ved blant annet Jørund Rolstad, Erlend Rolstad og Per Wegge. Forskningsmiljøet har en av Europas største kompetanse på forskning rundt forvaltning av skogsfugl.
Les hele artikkelen i Jakt & Fiske her.