Fire måneder etter at markaloven trådte i kraft har vi ennå ikke merket konsekvensene. – Hva den faktisk innebærer vil vi først merke når de første sakene sendes til kommunene, sier skogsjef Rolf Hatlinghus.
Den nye markaloven, som trådte i kraft 1. september, innebærer et helt nytt forvaltningsregime for markaområdene rundt Oslo. Regjeringen vedtok loven ut fra et ønske om helhetlig forvaltning av marka, ikke minst for å sikre friluftslivets interesser. Loven innebærer en lovfestet grense for marka og et generelt byggeforbud, men med unntak for landbruket. Skogbruket reguleres fortsatt av skogbruksloven.
– Så langt har vi ikke merket så mye, men når saker etter hvert vil bli fremmet for kommunene vil vi få konkrete svar på hvilke konsekvenser loven faktisk har, sier skogsjef Rolf Hatlinghus i Løvenskiold Skog.
Han tror konsekvensene i første omgang vil komme til syne i to type saker: Det første er byggesaker, hvor det tross bestemmelsen om fritak for landbruket kan komme til syne et strengere regime enn tidligere. Det andre er saker knyttet til vern av områder ut fra hensyn til friluftsliv eller naturopplevelser.
Kommunene kan avgjøre
Markaloven legger opp til at kommunene selv kan avgjøre saker som er i tråd med kommuneplaner som er godkjent i forhold til markaloven. Saker som krever dispensasjon skal imidlertid avgjøres av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det samme gjelder alle klagesaker, også de som gjelder landbrukstiltak.
Kommuner er fortsatt første behandlingsinstans for byggesaker. De må imidlertid orientere fylkesmannen om saker som vedrører marka. Sakene behandles på vanlig måte etter plan- og bygningsloven, men det kan ikke gis tillatelse uten at tiltaket også er i samsvar med markalovens formål.
Et godt samspill om marka
Markaloven åpner også for vern av skogsområder med begrunnelse i friluftsliv eller naturopplevelse, og det er all grunn til å tro at disse sakene kan dukke opp snart.
– I lovarbeidet er det lagt stor vekt på at vernearbeidet skal skje på grunnlag av frivillighet, hvor grunneierne selv tilbyr områder for vern. Det vil gjøre muligheten for konflikter mye mindre. Erfaringene fra frivillige verneprosesser både fra marka og andre steder er gode, sier Hatlinghus.
Løvenskiold-Vækerøs grunnholdning har i mange år vært at markas fremtid best sikres ved at skogbruk, friluftsliv og miljøhensyn kan håndteres i en god balanse.
– Marka er tjent med at aktivt skogbruk og aktivt friluftsliv lever side om side. Dette har fungert konfliktfritt i mange år, og vi vil jobbe for at det skal fortsette slik også i fremtiden. Med et velfungerende samarbeid og lovverk har vi hele tiden ment at markaloven er en unødvendig lov. Når loven likevel er kommet, er vår innstilling å bidra videre til det gode samspillet i marka, sier Hatlinghus.