Vurdering av verdier
Eksponering i forhold til sol, jordbunnsforhold, høyde over havet og tilgangen på vann var vesentlige forhold når det gjaldt driften av disse arealene. Soleksponering og jordbunnsforhold bestemte i stor grad hva som kunne dyrkes på stedet. Høyden over havet sa noe om lengden på vinteren og ikke minst hvor mye snø en kunne vente seg. Tilgang på rikelige mengder med vann var vesentlig for å kunne ha en del dyr på bås om vinteren. Elgstøa på om lag 500 moh og Slora på 230 moh. ga svært forskjellige forutsetninger med tanke på vanlig jordbruksproduksjon.
Flora
Det er store forskjeller på den flora som finnes på de forskjellige plassene når den geografiske beliggenheten er så forskjellig. Generelt kan man si at floraen er mer mangfoldig jo rikere og fuktigere jordsmonn en har på stedet. Men jo frodigere det er, desto raskere skjer det en tilgroing. Paradoksalt nok vil arealene på den karrigste marken beholde sitt kulturpåvirkede mangfold lengst.
Fauna
Det er ikke kjente forekomster av sjeldne dyr eller fuglearter knyttet til dette kulturlandskapet. Det er likevel en større artsrikdom i kantsonene mellom kulturmark og skogsmark enn i vanlig skogsmark. Vi vil derfor prøve å ta hensyn til dette i vår skjøtsel av disse områdene.

Bygninger
Alle bygningene som finnes på disse plassene er på SEFRAK’s (SEekreteriatet For Registrering Av faste Kulturminner i Norge) liste over verneverdige bygninger.
Det er samtidig klart at enkelte bygninger er spesielt viktig å ta vare på fordi de er tidstypiske, spesielle, svært gamle - eller rett og slett fordi de bør være med på å skape en helhet. Ved vurdering av bygningsmassen er det viktig å legge vekt på den endrede byggeskikken som kom i forbindelse med moderniseringen av landbruket. Det skjedde blant annet ved innføringen av ”enhetslåven”. Det vil si at alle funksjonene til et uthus, fjøs, stall og låve, kom inn under ett tak. Vi har eksempler på uthus både før og etter denne endringen og selvfølgelig flere i modifiserte utgaver. Det skjedde også en del endringer/tilpasninger på de plassene som skaffet seg landbrukstraktor som et ledd i moderniseringen.

Mago på 50-tallet
Estetikk
Å skape variasjon i det dominerende skogbildet vil være noe av hensikten ved å skjøtte dette kulturlandskapet. I enkelte sammenhenger er det viktigere at en plass fremstår med åpne jorder på vinteren enn om sommeren og i det tilfelle vil det være viktigere hvordan det ser ut på avstand enn hvilken artsrikdom som finnes i den gamle enga. En svært vesentlig del av det estetiske vil være bygningsmassen knyttet til dette landskapet. Andre plasser ligger mindre visuelt eksponert og det vil være aktuelt å drive en skjøtsel mer ut fra biologisk mangfold enn ut fra estetikk.

Bonna sett fra Bjørnsjøen på 50-tallet
Kulturminner
I denne sammenheng mener vi de kulturminnene som ligger naturlig til de forskjellige plassene. Det kan være rester etter kvernhus som ligger i nærheten av gården, gamle finnegraver, hesteveier, stier og tråkk, generelt spor etter menneskelig aktivitet rundt markaplassene.
Mål for ivaretakelse
Vi har en ambisjon om å ivareta deler av kulturlandskapet som er igjen inne i Nordmarka på en slik måte at det er til glede for alle brukere av marka. Vi ønsker å skape en variasjon i det dominerende skogbilde hvor vi tar hensyn til historikk, biologisk mangfold og estetikk.
I og med at husdyrholdet er forsvunnet fra de forskjellige plassene, vil en tilbakeføring av disse alle disse arealene til beite eller slåttmark, være praktisk og økonomisk umulig. Det vil derfor skje en mer eller mindre ekstensiv skjøtsel på de arealene som fremdeles er åpne og en alternativ produksjon på andre deler av arealene. Det vi mener da, er bruk av beitepusser der hvor det er mulig og naturlig, en aktiv skjøtsel av kantsonene hvor det blant annet kan være aktuelt med dyrking av beiteplanter for elg og rådyr. På deler av disse arealene kan det også være aktuelt å drive en aktiv skjøtsel av lauvskogen med tanke på et mer åpent og variert skogbilde. Vi har utarbeidet detaljerte planer for hver enkelt av plassene som beskriver status i dag, hva vi ønsker å ta vare på og hvordan vi skal nå våre mål om et godt ivaretatt kulturlandskap.
Les mer om: